Hvordan velge riktig?
Innhold i strekkoder
Strekkoder er en smart måte å la elektronikk lese informasjon. Men forskjellige typer strekkoder kan inneholde forskjellig type informasjon. De fleste er kjent med strekkoder fra dagligvarer som skannes i kassene for å enkelt finne ut hvilken vare man kjøper og hvor mye den koster. Men hvordan fungerer dette egentlig? Selve strekkoden inneholder som regel bare et varenummer. Informasjonen om varen, slik som pris og navn er ikke en del av selve strekkoden. Så hvordan vet kassesystemet da hvilken vare den skanner? - Jo, ved å skanne varenummeret, så søker kassesystemet gjennom en varedatabase, og på den måten får den informasjonen den trenger.
Det finnes mange typer strekkoder. De kan inneholde artikkelnummer, partinummer, serienummer, eller linker til nettsteder. Når du handler i butikk, er EAN den vanligste strekkodetypen du ser. I reklamesammenheng er det QR kode som ofte gjelder da den tar lite plass og gjerne skal linke til nettsteder. Mens for lager og logistikk der strekkodene ofte skal inneholde artikkel-, parti-, kolli- eller serienummer er det vanlig med andre type strekkodevarianter.
Det finnes også felles-strekkoder som inneholder flere typer informasjon samtidig, f.eks artikkelnummer + parti/batchnummer eller holdbarhet på varen. Om en strekkode inneholder f.eks et artikkelnummer + produksjonsdato så kan den se slik ut, 10010020191224 der produktnummeret er 100100 og datoen er julaften 2019. Ofte velger man å skille ut feltet med et skilletegn, så man isteden ender opp med 100100;20191224.
Smarte strekkodesystemer kan settes opp til å forstå at de første 6 sifrene er produktnummeret, og at de neste er en dato. Men det kan likevel oppstå problemer; Om dine kunder skal bruke samme strekkode i sin kasse eller på lageret, så må først deres strekkodesystem konfigureres på samme måte, og om de da har en annen leverandør som f.eks har byttet om plassen på måned og år, eller kanskje de har valgt å bruke ; som en del av produktnummeret, så får man kanskje opp en helt annen vare, eller en "defekt" strekkode. For å unngå slike forskjeller har man også her laget et felles system - GS1-128.
EAN, GTIN eller egne strekkoder
Når en bedrift ønsker å bruke skanning til sitt varemottak så må varene være merket med strekkode fra leverandøren. Ofte merkes varene med leverandørens artikkelnummer, f.eks 100100. Om Leverandør A har "Grønn eske" med artikkelnummer 100100, så kan bedriften registrere 100100 som strekkode på varen. Bedriften selv har kanskje artikkelnummer 100 på denne varen, men kan likevel skanne 100100 de har registrert det som "leverandør artikkel". I mange bransjer er dette svært vanlig.
Dersom bedriften også kjøper varer fra andre leverandører, f.eks kan de kjøpe "Rød Genser L" fra Leverandør B, går det ofte fint å skanne disse også. Men hva om Leverandør B også bruker artikkelnummer 100100 på sin vare? Når bedriften da skanner en vare med 100100 i strekkoden, vet man ikke lenger om det er "Grønn eske" fra Leverandør A, eller "Rød Genser L" fra Leverandør B.
For å hindre dette har man samarbeidet om et felles nummer-register, for å hindre at flere bedrifter bruker samme strekkode på helt forskjellige varer. Europan Article Number (EAN) er resultatet av det. Det fungerer slik at hver land får tildelt en nummer-serie og så kan en bedrift kjøpe en del av denne nummer-serien. Standarden brukes i mange bransjer og er også utvidet til mange land utenfor Europa. Standarden har derfor fått nytt navn og heter nå GTIN som står for Global Trade Item Number. I Norge er det GS1 som administrerer tildelingen av EAN/GTIN nummer til bedrifter
GS1-128
GS1-128 er et smart strekkode-system, som definerer en standard måte å lage strekkoder på, som skal inneholde flere ulike elementer. Hvert element har et prefix (et spesial-tegn) som sier at nå kommer det noe nytt element. I tillegg brukes egne koder for å fortelle hva som kommer. For varer brukes prefix (01) som betyr at det nå kommer et GTIN14 element. Det er da ikke lov å bruke eget artikkelnummer i GS1-128, da fungerer ikke standarden.
Om min artikkel 100100 har GTIN 01234567891234 så vil strekkoden starte med (01)01234567891234 og om det er produsert på julaften, så bruker vi prefix (11) med 191224 bak, så hele strekkoden blir (01)01234567891234(11)191224. Strekkoden kan også inneholde informasjon om antall i esken, best før dato, serienummer osv. Du kan lese mer om de forskjellige GS1-128 formatene hos GS1 Norge, eller Wikipedia
Merking av lager eller butikk
Det er ikke bare produkter og varer som trenger å merkes med en strekkode. De fleste bedrifter ønsker også å merke selve lageret, der man merker med lokasjons-navn og ofte også hvilken vare som skal ligge på lokasjonen. Vi anbefaler å alltid merke lokasjoner med strekkode, det gir mulighet til å enkelt skanne lokasjonen for å gi en vare en ny plasser, telle lokasjonen eller bekrefte at man er på rett lokasjon ved plukking. For de fleste bedrifter anbefaler vi også å merke lokasjonen med hvilken vare som har plukk plass på lokasjonen. Det gir mulighet til å skanne lokasjon ved telling, f.eks for å bekrefte at antallet av varen på lokasjonen er 0, eller for å kunne skanne en vare der varen i seg selv ikke har strekkode.
I butikk merkes hyllekantene med pris og annen vareinformasjon og som regel også en strekkode. Gode merkeløsninger er fullt integrert med økonomisystemet, så man alltid får oppdaterte priser og produktinfo på etikettene. Ofte er ikke kundene så opptatt av strekkoder på hyllekanter, men det er veldig smart å merke likevel. På den måten blir det mye enklere for butikken selv å lage oppdaterte etiketter ved å skanne den gamle og skrive ut den nye. Når butikken skal telles opp er det også veldig smart med strekkoder på hyllekantene, da kan man spare mye tid på å skanne hyllekanten istedenfor varen, dersom strekkodene på varen står feil vei eller varene er vanskelig å komme til uten å løftes ned.